Globalisering er en ide om at verden skal oppføre seg som et stort land. Globalisering påvirker mennesker på forskjellige måter. I denne oppgaven skal jeg se hvordan globalisering påvirker u-land og dem som bor der.
Er økt globalisering med på å forbedre eller forverre tilstanden i u-land?
I denne oppgaven definerer jeg økonomisk globalisering som; «Utviklingen av internasjonal handel og investering». Etter andre verdenskrig isolerte mange u-land økonomien sin fra resten av verden. I dag har de fleste åpnet opp markedene igjen, men jeg skal se på hvordan dette har påvirket u-landene. Globalisering er et relativt nytt fenomen og spiller en stor rolle i dagens samfunn. Globalisering skaper nye muligheter for u-land som overføring av teknologi, muligheten til å komme inn i et internasjonalt marked, økonomisk vekst og forbedring av helse, utdanning og levestandard. Globaliseringen kommer med en pris. Først skal jeg se på de positive sidene ved globalisering.

Globalisering hjelper u-land til å handle med resten av verden for økonomisk vekst, som fører til økt velferd og levestandard i landet. Før kunne ikke u-land handle med resten av verden på grunn av handels restriksjoner og derfor fikk ikke u-land den samme økonomiske veksten som i-land. Organisasjoner som The World Bank har derimot oppfordret u-land til blant annet å endre regler for handel, mot lån som skal hjelpe dem i gang med utvikling av økonomien. Mange u-land startet med å fjerne tariff og åpne opp markedet for handel med resten av verden. Et eksempel er Kina som har hatt en enorm økonomisk vekst de siste 20 årene. I-land fikk mulighet til å investere i den kinesiske økonomi, som skapte jobber for de fattige i Kina. Dette har ført til at fattigdommen i verden har gått ned. Globalisering har styrket bånd mellom land og har gjort land avhengig av hverandre, ifølge Thirlwall: U-land er avhengig av I-land for ressurser og teknologi, mens i-land er avhengig av u-land for råvarer, mat og olje.
En annen positiv side ved et åpent marked er at varer og mennesker kan reise raskere mellom land. At land er avhengig av hverandre har også ført til at kommunikasjon mellom land, individer og bedrifter har økt, noe som har ført til et enda mer åpent marked, som fører til økt økonomisk vekst for alle som utnytter økonomisk globalisering. Det finnes flere grunner til hvorfor et åpent marked er bra. Flertallet av de som er veldig fattige i u-land hører til en gruppe mennesker uten jobb og uten utdanning. Når et land åpner opp markedet vil det bli en økt etterspørsel av arbeidskraft i fysisk krevende yrker som for eksempel landbruk. Dette vil skape nye jobber og føre til redusert fattigdom. Ett studie viser at over 42 land fra 1990 til 2011 har hatt økonomisk vekst på grunn av økonomisk globalisering. De store vinnerne er i- land, men u-land har fortsatt hatt vekst. Faren er at forskjellene blir for store mellom u-land og i-land.
Globalisering har vært med å skape ett bedre helse og utdannings system i u-land. Dette er blant annet på grunn av de mange jobbene som kommer med globalisering som krever høyere utdanninger. Utdanning og helse er to viktige faktorer som forbedrer levestandarden i hvilket som helst land. Når etterspørsel til nye yrker krever høyere utdanning, øker kunnskapsnivået og muligheten til å ta i bruk teknologien som igjen kan gi bedre helse og økt økonomisk vekst når flere mennesker kommer ut i arbeid. Gjennom økonomisk vekst i u-land har staten mer penger å bruke på bedre helsetjenester og på utdannelse, noe som har ført til at de flere mennesker i de fattige u-land har lært seg og skrive og lese. I 2004 skrev The World Bank følgende: «With globalization, more than 85 percent of the world’s population can expect to live for at least sixty years and this is acually twice as long as the average life expectany 100 years ago».
I 1993 ville USA slutte å importere varer som var produsert av barn. Omkring 50.000 barn sluttet å jobbe i «Sweatshops» i Bangladesh. UNICEF og andre organisasjoner undersøkte hva som skjedde med disse barna etter at de sluttet å jobbe. Rundt 10.000 av barna gikk tilbake til skolen, og resten av barna endte opp i verre tilstander som barneprostitusjon og steinhugging. I FN barnekonvensjon står det blant annet at alle barn, uansett hvem de er og hvor de bor, har rett til å bli hørt og de har rett til å bli beskyttet mot misbruk. Det betyr at det ikke er greit med barnearbeid slik barn blir behandlet i «Sweatshops», men mulighetene for de fattige er begrenset og konsekvensene av handels restriksjoner kan skape verre situasjoner for mange barn og unge. Målet er at alle barn skal ha mulighet til skole, men i u-land er det ikke alltid mulig for barn å gå på skole, siden staten ikke har et støttesystem. Det er ikke greit å bruke barn som arbeidskraft i «Sweatshops», men for noen barn er alternativet dårligere. Med en bedre økonomi i landet kan staten investere penger i utdanning og forhåpentligvis vil alle barn få gå på skole i fremtiden.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Økonomisk globalisering spiller en stor rolle i økonomisk vekst og økt velferd i et land, men problemet er at alle ikke får godene som kommer med globalisering. U-land som Kina og India har de siste 20-årene vokst mer en I-land, men deler av Afrika har fortsatt mye fattigdom, blant annet på grunn av dårlige handels regler og usikkerhet i landet som krig og korrupsjon. Et annet problem er at bedrifter fra I-land utnytter arbeidskraften i u-land med dårlige lønninger og arbeidsforhold. Bedrifter som flytter produksjonen til u-land øker også arbeidsledigheten i det landet bedriften før var plassert. Jeg skal nå ta for meg de negative sidene ved globalisering.

Globalisering er med på å øke bruk av naturlige ressursene og konsekvensene er store for nærområdet for eksempel nedhogging av regnskogen i Brasil. Mennesker er på toppen av næringskjeden og har kontroll over nature. Vi har muligheten til å endre hvordan vi bruker ressursene, og ved bærekraftig utvikling har vi et ansvar å ta vare på naturen for neste generasjon. Men menneskers påvirkning på naturen er blitt veldig ødeleggende som en følge av flere mennesker og globalisering. Det globale miljøet har blitt ødelagt på mange måter. I boken “Poverty and Environmental Degradation” skriver Mabogunje at verdens populasjon har vokst fort de siste 100 årene, spesielt i u-land. Dette har ført til at mange mennesker ender opp i en posisjon med dårlige levestandard. Bedrifter rydder store arealer med blant annet skog. De fattige blir rammet av dette på flere måter. Nedhogging av skog fører til at mange arter ikke lenger har et område å leve og de blir utrydningstruet. Mange steder er jorden forørknet og jorden er ikke lenger dyrkbar.
Globalisering har økt forurensing i mange land. Luftforurensing, vannforurensing og klima endringer er blitt et problem som alle land i hele verden er nødt til å samarbeide med for å løse. Det er mange forskjellige grunner for forurensingen. En grunn for at luften er forurenset og globaloppvarming, er antall biler på veiene. For eksempel i Shanghai øker biler på veien med 20.000 hver dag.
Landbruksindustrien i i-land bruker kjemikalier, kunstgjødsel og plantevernmidler for masseproduksjon. Dette gjøre at de kan senke prisene på produktene og utkonkurrere bøndene i u-land. Bruk av farlige stoffer forurenser vannkilder og er veldig skadelig for miljøet og menneskers helse. I eleven Ganges dumpes mange millioner liter kloakk og industriavfall og annet søppel. Dette skyldes mangel på lover fra staten om forurensings tiltak, og at industrien